Månedens_havfrue_August

Månedens havfrue august – Amalia-Louise Miniggio

I fjor tok Amalia-Louise Miniggio seg et friår fra studiene og bestemte seg for å bruke tiden frem til jul på å plukke søppel hver eneste dag. Igjennom sosiale medier har denne imponerende jenta dokumentert både sine funn og hvordan hun selv lever for å redusere egent avtrykk. Nå er hun i gang med å bygge en Zero-Waste Van som skal gå på brukt frityrolje og innredes med brukte materialer, for så å reise rundt i Norge å plukke søppel og holde foredrag. Verden trenger flere jenter som Amalia, og vi er så stolte over å presentere henne som månedens havfrue!

Tekst: Anette Bastviken/@radicalbroccoli

Hvem er du?

Jeg er Amalia, en 24 år gammel jente fra Nord Norge som prøver å gjøre det jeg kan for planeten på en morsom og kreativ måte!

Foto: Yvonne-Marie Miniggio

Hva holder du på med for tiden?

Nå holder jeg på å bygge en Zero-Waste Van. Prosjektet går ut på å bygge en gammel varebil om til en bærekraftig bil som man kan bo i. Målet med prosjektet er å inspirere andre til å bruke de ressursene vi allerede har i stede for å kjøpe nytt, og ideen om at søppel ikke eksisterer. Dette skal jeg gjøre ved å konvertere bilen slik at den kan gå på brukt frityrolje og innrede den med brukte materialer og redesign. Når bilen er ferdig bygget skal jeg reise rundt i Norge for å plukke søppel, holde foredrag om prosjektet og prøve å leve helt Zero Waste.

Foto: Mari Smith

Hva gjør du for å ta vare på havet?

Jeg plukker søppel samtidig som jeg bruker sosiale medier for å formidle budskapet om hvorfor det er så viktig at vi plukker opp og ta vare på havet. Jeg heter Amaliaplukkeropp på Instagram og Facebook for de som har lyst å følge reisen min der. Jeg er også opptatt av å redusere mitt eget avfall ved å bruke handlenett, handle mest mulig plastfritt og bytte over til mer bærekraftige produkter. Jeg tror Zero Waste kan være en del av løsningen på plastproblematikken og forbedre tilværelsen for havet.

Foto: Heidi Johanna Ditlefsen

Hva betyr tavaha for deg?

For meg betyr tavaha å ta vare på det man er glad i. Fra jeg var liten har jeg alltid vært mye ute i naturen, uten egentlig å tenke over hvor mye naturen gir meg. Uansett hvor vi bor, hva vi jobber med eller hva vi gjør på fritiden vår så er vi helt avhengige av naturen. Dette tror jeg vi har glemt litt, vi har blitt så vant med hverdagsrutiner og gjøremål og har kanskje mer enn nok med oss selv og vårt. Men om vi ikke har tid til å ta vare på planeten og hjemmet vårt da burde vi kanskje senke ned farten og stille oss selv spørsmålet om hva som faktisk betyr noe.

Foto: Sigrid Sandberg

Hva mener du er den største utfordringen vi må løse for å redde havet?

Det tror jeg er menneskets tilknytning til naturen. Vi har begynt å distansere oss fra den, og samfunnet vårt fokuserer mer på økonomi enn naturverdi. På skolen lærer man om forskjellige planter, insekter og bergarter, men man lærer lite om hvor viktig havet, lufta og økosystemet er for alle oss som bor her og hele vår eksistens. Her tror jeg vi kan lære mye av verdens urbefolkninger som fra starten av var helt avhengige av naturen for å overleve. Mange urbefolkninger hadde og har fortsatt i dag naturreligion hvor de takker forskjellige elementer i naturen som sola, havet og dyrene. Dette synes jeg er en så utrolig vakker og inspirerende måte å vise sin takknemlighet på.

Hva er dine tre #tavahatips for å ta vare på havet?

1. ta vare på deg selv – om man selv har det bra så tar man også bedre valg for seg selv og planeten

2. plukke opp søppel – utrolig enkel og morsom måte å hjelpe havet på

3. bruk din stemme – hver eneste dag har vi muligheten til å gjøre en forskjell, kun ved å snakke eller vise andre hva du har lært eller hva du har gjort. Det å for eksempel dele et bilde av søppel som du har plukket kan være med å inspirere andre til å gjøre det samme. Eller invitere en venn med på plukke tur. Vi har så mye større påvirkningskraft enn det vi kanskje tror!

Hva er ditt lykkeligste hav-øyeblikk?

Hmm, nå må jeg tenke meg om.. Jeg elsker å bare sitte ved havet og se utover horisonten, det gir meg en indre ro og tilstedeværelse å bare være ved havet. Men mitt lykkeligste hav-øyeblikk tror jeg må være da jeg var rundt 12, 13 år og vennene mine og jeg seilte nedover elva og ut på havet med store baderinger. Dette var en skrekk blandet fryd da det ikke alltid var like lett å komme seg inn på land igjen på grunn av strømmen. Heldigvis kom alle seg trygt inn på land og det lærte meg å ha større respekt for havet.

Foto: Ingrid Skaare

Hvem er dine hverdagshelter?

Alle søppelplukkerne der ute – så mange inspirerende mennesker som står på og bruker fritiden sin på å plukker opp søppel, noe jeg respekterer utrolig høyt!

James Aspey – snakket ikke på et helt år for å rette oppmerksomhet mot de som ikke har mulighet å snakke for seg selv, nemlig dyrene!

Ulrikke Falch – fordi hun bruker stemmen sin på noe viktig og er en helt rå dame!

Foto: Marit Bertheussen

Og til slutt, hva vil du takke havet for?

Jeg vil takke havet for at det er så uendelig fantastisk som tar vare på oss uten å forvente noe i retur. Nå er det på tide at vi tar vare på det og viser havet den respekten det fortjener. TAVAHA