83c56367-f935-44cd-b58e-c5376b07675f-894x500

Månedens Havfrue August: Christine Spiten

Vi som følger Christine ser at hun lever og ånder for havet. Enten hun henger ut i hytta ved sjøen, på surfebrettet, i seilbåten, eller med sine egenutviklede undervannsøyne. Christine elsker havet, og hun har skapt seg en arbeidsplass der hun jobber med å ta vare på det. Christine er en av Norges unge haventreprenører med riktige verdier som vi trenger mange fler av, og et forbilde for alle seilere og gründere.

Tekst: Simen Knudsen

Hvem: Christine Spiten, 26, fra Asker.

Hva gjør du disse dager?:

Jeg har nettopp kommet i land fra seiltur Lofoten til Trondheim, og fyy søren for en plass! Nå lever jeg i saktefart på hytta i Havna (Saltstein) med familien og venner. Siste feriedagene skal alt gå på halv fart før jeg reiser opp til Trondheim og jobb igjen om et par dager, så nå er bremsene på og alt skal bare nytes. Tilbake i Trondheim skal jeg bo om bord i båten jeg seilte fra Lofoten, Viva Tavaha heter hun…

I Trondheim jobber jeg med å utvikle undervannsdroner, små undervannsroboter som skal gjøre det mulig å utforske havet og dra på oppdagelsesreiser i dypet for alle som vil. Jeg er selv skikkelig nysgjerrig på havet. Det er så stort, og rommer så mye vi ikke vet noe om. Så for ett år siden startet vi Blueye Robotics, med mål om at alle skal kunne bli med å løse disse mysteriene ved å ha et «øye under vann», eller en undervannsdrone med kamera da. Vi lanserer i 2017, så det blir en travel høst (jeehoo!).

Nei takk til engangsartikler av plast, så langt det går. Sugerør, is-skjeer, poser, q-tips… jeg blir tvers gjennom neffor av å tenke på hvor mye det lages av ting i plast som skal brukes noen få minutter, for deretter å bruke hundrevis av år på å brytes ned.

Hva gjør du for å ta vare på havet? Hva betyr tavaha for deg?

Jeg tilbringer så mye tid jeg kan nær havet, og prøver å lære mer om det, og forstå det. Nå skal jeg bo på havet det neste året, det kjennes så bra! Jeg tenker gjennom eget forbruk og hvilke avtrykk jeg etterlater. Jeg har tatt ekstremt mye tog etter jeg flyttet til Trondheim. En uke tok jeg nattoget 3 netter på rad, det funker fint dét!

Nei takk til engangsartikler av plast, så langt det går. Sugerør, is-skjeer, poser, q-tips… jeg blir tvers gjennom neffor av å tenke på hvor mye det lages av ting i plast som skal brukes noen få minutter, for deretter å bruke hundrevis av år på å brytes ned. Derfor snakker jeg høyt om de alternative løsningene jeg har funnet; fekter med bambusbestikket mitt og skryter av det kule Tavaha-nettet mitt!

Å bo i båt vil naturlig begrense forbruket og gjøre at jeg blir nødt til å tenke gjennom hva jeg VIRKELIG trenger. Flytteprosessen har vært veldig deilig – trenger jo ikke kjøpe ett eneste møbel! – samtidig som jeg er flau over hvor mye dritt jeg har, og innsett hvor lett det er å gå til innkjøp av klær og utstyr man «må ha». Heldigvis eier jeg lite av dårlige materialer, jeg har vært god på å tenke at tingene jeg kjøper skal vare, og mye er også hjemmelaget eller arvet.

Tavaha for meg handler om å gi noe tilbake til det som har gitt oss alt. Det handler om å bry seg om andre enn seg selv, ikke bare å være medmenneskelig, men kanskje medLEVlig – ikke ødelegge det vi har, men ta vare på det. Også synes jeg det symboliserer samhold, for vi er nødt til å gjøre det sammen.

Hva anser du som den største utfordringen vi har å løse for å redde havet? 

Å få folk til å bry seg – å forstå at dette er viktig nok til å endre holdninger og handlinger for, og at man får så mye igjen for det. Det virker som om man i dag har en slags distanse til naturen og havet, det taes for gitt og forventes bare å være der. Forsyne oss med det vi trenger, når vi trenger det og til en pris vi helst ikke vil merke. Det er bare sunn fornuft som skal til for å skjønne at det ikke fungerer i lengden.

 

Jeg tror den største utfordringen ligger i å kommunisere dette på en måte som taes imot, og oppfattes. Det trengs gode forbilder, gode alternativer og en skikkelig opprydding. Det kan bli bra – men det er tid for en ordentlig dugnad!

Hva gjør du for å ta vare på havet? Hva betyr tavaha for deg?

Jeg tror den største utfordringen ligger i å kommunisere dette på en måte som taes imot, og oppfattes. Det trengs gode forbilder, gode alternativer og en skikkelig opprydding. Det kan bli bra – men det er tid for en ordentlig dugnad!

Hva er dine 3 tavaha-tips?

1. Vær nær havet

2. Gi noe tilbake

3. Gjør det sammen

Hva er dine lykkeligste havblikk?

Åhh, jeg har hatt så utrolig mange fine øyeblikk på havet den siste tiden, at det er vanskelig å velge. Å seile i Nord-Norge var helt fantastisk! Jeg var litt nervøs før turen, for jeg har aldri stått bak rattet på en større båt før, men det gikk så bra! Å krysse Vestfjorden for fulle seil, og komme fram til Steigen med krystallklart, turkis vann og midnattsol var veldig fint. Og derfra ble det bare bedre! Men jeg tror den mestringsfølelsen jeg fikk av å ha seilt min egen båt fra Lofoten og ha delt så mange opplevelser underveis med folk jeg er glad i – det er det fineste jeg har opplevd til sjøs!

Hvem er dine hverdagshelter?

Jeg har flere! Heltene mine er de som gløder av energi og positiv ståpåvilje i situasjoner der jeg selv kunne gitt opp. De som ser løsninger og spennende utfordringer der andre ser problemer. Jeg elsker å være rundt sånne mennesker, og jeg tror på ringvirkningene de kan gi.

Og til sist, hva vil du takke havet for?

For de fineste øyeblikkene, de største smilene og beste opplevelsene jeg har hatt – og for de som kommer. (Og for at du tar vare på båten min så jeg kan sove trygt.)