Februar

Månedens havfrue februar – Pippip Ferner

Månedens havfrue i februar er Pippip Ferner, kunster og en viktig pådriver for prosjektet Guerilla Plastic Movement. Gjennom kunst og aktivisme bruker hun sin visuelle stemme for å sette søkelyset på livet i havet. Arbeidene vekker undring, skaper endringsholdning og er til stor inspirasjon for unge og voksne i norden.

Hvem?

Pippip Ferner, billedkunstner som bor og har atelier i Asker. Jobber med tegning, maleri og skulptur med fokus på marine organismer, men har de siste årene laget små og store installasjoner av plast funnet på strender og langs vei. Hun er også aktiv Guerrilla Plastic Movement.

Hvorfor?

Pippip Ferner har i mange år jobbet med kunstprosjekter med fokus på marint mangfold i et hav som blir surere og fylles med plast. Enten det er fabulerende og detaljrike tegninger av en sjøpungs anatomi, fordøyelsessystemet til en kråkebolle, store skulpturer av funnet plast, foredrag og plastverksted for barn og voksne – er drivkraften å skape engasjement, undring og endringsholdning i norden. Kanskje har du sett noen av de store plastinstallasjonene hennes? PlastoZilla som ruvet over Jernbanetorget sommeren 2018 for eksempel?

Så hva holder du på med for tiden?

Jeg jobber med et prosjekt jeg har holdt på med en stund, Plastic Revisited, som retter søkelyset på plastforurensing gjennom tradisjonelle håndverksmetoder og installasjoner av funnet plast.

Jeg jobber mot en utstilling på Fossekleiva i juni. For eksempel tar jeg plastposene jeg finner med tilbake til atelier. Til nå ca 3000 stk. Poser, plastemballasje fra husholdning, jordbruk og industri blir vasket, klippet, strikket, vevd eller flettet og synliggjør plastproblematikken gjennom en morbid estetikk. Et av arbeidene er et stort veggteppe som består av lange strikkede plastremser som flyter utover gulvet. Publikum kan gjerne fortsette å strikke. Ca 400 timers arbeid har gått med, og det er derfor et paradoks at det ikke tåler sollys over tid. Det vil si at 400 timers arbeid vil smuldre opp til små biter, og opphøre som kunstverk, men allikevel alltid eksistere. Først som mikroplast – så nanoplast.
Hvorfor plukke, vaske og flette tusenvis av plastposer som ikke kan brukes til noen ting? Eller bruke hundrevis av timer på å strikke et ubrukelig veggteppe? Eller veve med emballasjeplast og plasttau som har en eim av gammel tang? Jeg gjør det fordi jeg innerst inne er fly forbanna. Jeg er lei meg. Fortvilet.

Men det er lite ved arbeidene mine som viser denne fortvilelsen. De fremstår på en måte meditative og harmoniske, det er først når du kommer tett på at du føler plasten på kroppen. Da først gjenkjenner du hvor posene stammer fra. Kiwi, Rema, Polet, Coop, Joker m. fler. Ellers får vi det travelt i Guerrilla Plastic Movement dette året. Vi har fått støtte fra Miljøhovedstaden for å gjøre noen prosjekter, blant annet skal vi lage et stort mobilt plast krepseinspirert fabeldyr som vi kan ta med der vi skal holde workshop. Og vi deltar også på et karneval i Oslo som en aldri så liten plastkledd hær.

Hva gjør du for å ta vare på havet? Hva betyr tavaha for deg?

Som kunstner er det viktig at jeg bruker min visuelle stemme for å sette søkelyset på livet i havet. Jeg har et håp om at arbeidene mine kan vekke undring, gi et lite tegn til håp, skape en endringsholdning. Plastarbeidene spesielt.

Det er viktig å bruke litt humor og lek i miljøkampen, ellers gidder ikke folk høre etter.

Jeg har plukket plast i flere år. I begynnelsen ble alt kastet, men etterhvert reflekterte jeg over hva jeg fant, nå sparer jeg på noe av det for å visualisere problemet med kunstneriske virkemidler. Det har blitt en besettelse. Noen vil hevde at jeg er miljøskadd der jeg går med nesa i bakken og rompa i været og plukker og plukker. Jeg blir jo så glad når jeg finner ting som er interessante og kan brukes. Og dobbelt så glad over å ha hindret plasten i å havne tilbake i havet.

Hva mener du er den største utfordringen vi må løse for å redde havet?

Det virker som vi ikke tar innover oss at vi er i ferd med ødelegge livet i havet. Men det kan se ut som om havet har vendt sin vrede mot oss. Og det med rette. Plasten skylles tilbake på land som et surt oppgulp fra et irritert hav. Det overrasker meg at selvom vi vet så mye om hvordan havets tilstand er, jobbes det så sakte for å rette opp i galskapen. Dette kan snus. Vi kan alle gjøre litt, det hjelper, men de store grepene må komme fra toppen. En ting er plasten med tilhørende miljøgifter som fortsetter å strømme på, en annen er utslipp av lusegift fr a oppdrettsnæringen. Og fjorddeponiene med gruveavfall er heller ingen gladnyhet for liv i havet… Det strider helt klart mot føre-var-prinsippet. Dette skjer rett rett foran nesa vår, hvor vi er så avhengig av havet. I andre deler av verden er forurensing og forsøplingen verre, men mange av disse landene har klart å forby engangsplast omtrent fra én dag til neste.

 Hva er dine tre tavaha tips?
  • “Protect what you love” sier Jean-Michel Cousteau. Vær nysgjerrig og lær deg nye ting om alle de fantastiske små skapningene i havet så du vet hva du må beskytte.
  • Selvfølgelig plukke plast og annen søppel. Én om dagen, 5 for hvalen, en stor sekk. Alle monner drar.
  • Bli bevisst dine innkjøpsvaner for å unngå unødig plast og miljøgifter.
  • Slenger på et fjerde: Du har større påvirkningskraft enn du kanskje tror. Snakk om det du kan, vet og gjør. Utfordre venner i hverdagen til å redusere-resirkulere-redesigne-reparere-reagere. Det funker!

Hva er ditt lykkeligste hav-øyeblikk?

Havet har alltid fengslet meg. Ser jeg tilbake, ser jeg en nysgjerrig pike på oppdagelsesferd etter skjell og tanglopper i fjæra. Like nysgjerrig som da jeg var barn, ville jeg lære mer og fikk bli med forskningsskipet G.O Sars i 2012. Forskerne ombord introduserte meg til en fantastisk verden av nerdete kunnskap, som ga enda større grunn til å fortsette å fokusere på marint mangfold i kunsten.

Hvem er dine hverdagshelter?

Det er alle som der ute som gjør en innsats under og over vann som deler av sin kunnskap. Og akkurat nå må det bli den 15 år gamle klimaaktivisten Greta Thunberg som taler politikerne midt i mot!

Og til slutt, hva vil du takke havet for?

Hver vår når snøen går blir jeg trukket mot havet, og alle sanser gleder seg. Lytte, lukte, kjenne, se. Rekreasjon for kropp og sjel. Og at jeg (nesten) hver morgen hele året, så sant det ikke er is, får en skikkelig kickstart på dagen i sjøen der jeg bor.