stinefriis

Månedens havfrue november – Stine Friis

Stine Friis, 24 år fra Namsos, er en av Norges største zero-waste bloggere. Hun jobber til daglig i Aschehoug Forlag og bruker all fritid på å få folk med på den miljøvennlige bølgen via sine sosiale kanaler som hun selv kastet seg ut på tidlig i 2017.

Tekst: Anette Cecilie Bastviken / @radicalbroccoli

Stine vil gjerne takke havet for at det senker skuldrene hennes og reduserer stress i en hektisk hverdag, og for henne er havet en konstant påminnelse om viktigheten av det hun gjør. Stine tror at kunnskap er den store kilden til å få flere til å endre vaner, redusere plastforbruk og å bli med på å engasjere seg for miljøet i ekte tavaha stil.

Hvem er du?

Jeg er Stine Friis (24) fra Namsos, bosatt i Oslo. Skriver om klima, miljø, etikk, bærekraft og veien mot zero waste livsstil i mine kanaler på sosiale medier – mens jeg lengter nordover mot den salte havbrisen.

Hva holder du på med for tiden?

I tillegg til å blogge har jeg en ekte jobb, og den tar mye tid om dagen. Jeg jobber i forlag, og vi har en helt formidabel bokhøst – noe som fører til mange kule arbeidsoppgaver. Blogging tar mye av fritida mi, og nå driver jeg med en konstant idémyldring for å finne ut hva jeg ønsker å skrive om frem mot jul. Det er jo så mye vi kan gjøre for å være mer klimavennlige i jula, selv om det tradisjonelt fører til høyt forbruk – så jeg vil formidle dette på en måte som gjør det fristende å være klimavennlig i høytiden, og ikke få det til å høres ut som pes.

Grenen-1-of-1

Hva gjør du for å ta vare på havet?

Jeg er hardt i gang med å redusere plastforbruket mitt, og researcher flere måter å bli mer uavhengig plasten. Den store synderen i livet mitt er matemballasje, og jeg ser at det er så mye jeg kan lage selv – i stedet for å måtte kjøpe. Så nå planlegger jeg verksted for å masseprodusere wraps, pitabrød, naan og ikke minst må jeg knekke den falafel-koden snart. I tillegg formidler jeg havfakta så mye jeg bare kan, og lærer folk enkle måter å redusere plastforbruket på. Slik som å bytte ut ansiktsskrubben med mikropartikler til noe uten mikropartikler, eller vaske syntetiske klær i riktige vaskeposer. Alle bekker små, som de sier, men de bekkene skal helst være frie for tomflasker og gamle handleposer.

Hva mener du er den største utfordringen vi må løse for å redde havet?

Kunnskap! Jeg tror mange bare ikke vet at havet er fylt med så mye plast som det er, eller at havtemperaturer truer for eksempel korallrevene – og at det vil få vanvittige konsekvenser for økosystemene som avhenger av korallene. Når man først vet det, så vet man det for alltid, og jeg tror at med litt mer kunnskap vil folk også være villige til å gjøre endringer. Men det er vanskelig å gjøre endringer når man ikke kjenner til situasjonen.

Hva er dine tre #tavahatips for å ta vare på havet?

  1. Tenk på hva du skyller ned i vasken. Styr unna produkter som lover kjempebra rens ved hjelp av revolusjonerende partikler, eller hvordan det enn er formulert på tannkremtuber og ansiktsvask. Og for all del: ork å kast q-tipsen din i søppelbøtta, og ikke i do.
  2. Forsøk å styre unna plast som veier lite. Slik som handleposer, eller andre ting som fort kan blåse av gårde. Og rydd alltid etter deg når du har grillet i strandkanten – så ketchupflaska ikke ender på avveie.
  3. Tilbring litt mer tid ved siden av havet. Jeg bor i byen, og veit hvor lett det er å glemme vannet når jeg ikke ser det hver dag. Virkelig se det, og forsøk å fatte hvor uendelig stort det er – og hvor mye bra det gjør for oss. Man skal respektere havet, som en gammel sjømann en gang fortalte meg.

Tilbring litt mer tid ved siden av havet. Jeg bor i byen, og veit hvor lett det er å glemme vannet når jeg ikke ser det hver dag. Virkelig se det, og forsøk å fatte hvor uendelig stort det er – og hvor mye bra det gjør for oss. Man skal respektere havet, som en gammel sjømann en gang fortalte meg.

Hva er ditt lykkeligste hav-øyeblikk? 

Den sommeren på ungdomsskolen hvor alle var på stranda hele tida. Det var ingen som trengte å avtale tidspunkt, ingen måtte spørre om folk skulle dit – vi visste at det var der vi skulle være. På den ene bergknausen, hvor man ser helt ut til Gullholmen ute i Namdalsfjorden. Om noen bodde langt unna – sykla vi i mot dem så det ikke skulle bli så kjedelig reisevei. Et par av guttene i klassen min hadde sånne små, gule båter med påhengsmotor – og de frakta oss ut til holmen. De kjørte så mange runder som de måtte – for alle skulle få være med over. Jeg kan ikke huske at vi noen sinne dro hjem, sola gikk aldri ned, og hver gang en av fergene døste forbi var det rett ut i vannet for å svømme i bølgene. Det var bare oss og havet den sommeren.

Jeg kan ikke huske at vi noen sinne dro hjem, sola gikk aldri ned, og hver gang en av fergene døste forbi var det rett ut i vannet for å svømme i bølgene. Det var bare oss og havet den sommeren. 68672574

Hvem er dine hverdagshelter?  

Alle de som hver eneste dag sender meg meldinger på Snapchat og Instagram og viser at de har gjort et grep for å bli mer miljøvennlige. Enten det er å ha med seg kaffe i gjenbrukskopp, kjøpe en bambustannbørste eller bytte til elbil. Jeg blir så stolt og rørt av å se alle som er villige til å endre seg for klodens skyld.

Og til slutt, hva vil du takke havet for? 

For å senke skuldrene mine så fort jeg ser det. For å holde det rolige tempoet, og være så pålitelig. Å se havet fjerner alt stresset, og maset fra kroppen min. Det er alltid havlufta jeg savner mest når jeg er i Oslo, så det å få komme til Namsos – og kjenne lufta og se vannet fra soveromsvinduet mitt i huset til mamma er noe jeg setter mer og mer pris på.

Følg Stine på stinefriis.com og hennes Instagram!