Pia_Mars-11

Månedens Havfrue Mars – Pia Ve Dahlen

Det er få som dedikerer seg så mye til å gjøre havet kult, som Pia. Og det er få som får nettopp det til så bra som Pia. Aldri har det vært morsommere å se på noen dissikere en fisk, og lære om alt det som finnes inne i havets vesener og mysterier. Pia brenner for havet. Og vi tror havet setter stor pris på sånne som henne.

Mars 2017. Tekst: Nordic Ocean Watch

Hvem?

Pia Ve Dahlen. 30 år gammel marinbiolog fra Sarpsborg. Bor nå i hjertet av Oslo, men rømmer vekk så ofte jeg kan. Liker å tegne, lese og stå på ting som går sidelengs. Er det lykkeligste mennesket i verden når jeg kan være ute, og da aller helst på/ved/i vannet.

Hva gjør du disse dager?

Godt spørsmål. Mister fort litt oversikten selv, men jeg jobber freelance og sjonglerer litt mellom en del prosjekter nå. Innimellom tar jeg litt undervisnings- eller kartleggingsoppdrag, og skriver litt for div blekker her og der. Er husbiolog hos Kystlotteriet, og hjelper nå til med å få det etablert i en haug med havnebyer oppover i Norge.

Holder på å bli sertifisert fridykkerinstruktør, og jobber med et undervisningsopplegg til bruk under vann som skal testes ut sammen med bl.a fridykkerklubben Spearos Oslofjord og Kystlotteriet ila våren/sommeren. Vi (Spearos) skal for øvrig flytte ut til Sjøholmen Barnekunstsenter ila sommeren, og kommer til å holde på med en masse kule aktiviteter for folket der ute.

Ellers går det meste av tiden min med på å jobbe med årets Passion for Ocean-festival. I år blir det større, bedre og mer gjennomført, med enda fler aktører og masse aktiviteter som skal inspirere og engasjere folket.

Koblet til festivalen jobber vi nå også med å lage et ganske omfattende program for skoleelever (i første omgang vgs) for å få mer marinbiologi inn i skolen.

Jeg jobber også med Ten Thousand Images for å bygge en interaktiv, digital kunnskapsportal, iHavet, som har som formål å samle all kunnskap i Norge på ett sted. Tanken er minst mulig tekst, og mest mulig bilder, animasjoner og film, slik at det blir like givende for Klaus 4 år som det vil være for masterstudent Klara på 24.

Ja, og så jobber jeg i Snowboardforbundet. Og litt med undervising på Universitetet i Bergen. Og litt med å skjære i døde ting oppe på Blindern.
Tror det var alt? Har sikkert glemt noe. Det gjør jeg alltid.

15401171_10157765008620276_3595335898491306644_n

Hva gjør du for å ta vare på havet? Hva betyr tavaha for deg?

Prøver å spre det glade budskap. Vise at det nytter å bry seg.

For meg betyr tavaha både å søke og å spre kunnskap. Jo mer jeg lærer om havet jo mer skjønner jeg at jeg ikke har peiling.

Prøver jo ellers å ta en del grep i hverdagen for å redusere avtrykket mitt (unngå unødvendig emballasje, spise litt mindre kjøtt, kjøre mer kollektivt)

Ja, og så jobber vi nå med noen konkrete tiltak for å fikse opp i bunnforholdene i Oslofjorden. Jeg skal, sammen med landskapsarkitekt og phD på NMBU, Elin Sørensen, eksperimentere litt med forskjellige måter å restaurere marine habitat ute ved Sjøholmen. Planen er å se på noen storskala-løsninger, og noen småskala “DIY”-kit som kan inspirere flere til å gjøre det samme i sitt nærområde.

Hva anser du som den største utfordringen vi har å løse for å redde havet?

Kunnskap og holdninger.

Vi har (med alle øyene inkludert) verdens nest lengste kystlinje (103.000km) og lever i ett av de viktigste og mest fruktbare områdene i verden. Hele nasjonen vår, med unntak av skogen i innlandet, er bygd opp rundt havet (vikingtokt, fiskerier og olje, for å nevne noen). Allikevel er det patetisk lite om havet i skoleverket, og marinbiologi er blitt en liten kuriositet for spesielt interesserte.

Det er på tide å revidere læringsplanen nå, og få havet inn i pensum. Man kan ikke forvente at folk skal kunne ta gode avgjørelser når de ikke har et fornuftig faktagrunnlag å basere de på.

Når kunnskapen er på plass tror jeg holdningene kommer av seg selv, så slipper man å bruke så mye tid på å forklare Carl I. Hagen hvorfor man ikke kan bygge ut vannkraftanlegg hvor som helst, eller “bare gjøre sånn” for å fikse ting.

Verden er himla kompleks, og det finnes ingen mirakelløsninger.

unnamed (4)

Hva er dine 3 tavaha-tips?

  1. Bli en bevisst forbruker: finn ut hvor maten/produktene dine kommer fra og om de er bærekraftig produsert (f.eks ved å bruke WWFs sjømatguide eller se etter MSC-merket fisk fiskedisken). Et annet enkelt grep er å kjøpe torvfri jord. Torv kommer fra myr, som er en fantastisk flomstopper og fungerer som et naturlig filter for vannet. Mindre myr = mer grums i bekker og elver = mer grums og partikler ut i fjorden som kveler livet på bunnen.
  2. Engasjer deg, og hold deg saklig i debatter. Et faktabasert kunnskapsgrunnlag tar deg overraskende langt i diskusjoner.
  3. Ikke gi opp. Ingen kan gjøre alt, men om alle gjør litt kommer vi veldig, veldig langt. Det finnes så mange gode løsninger på ting der ute nå at man ikke trenger å gjøre enormt store endringer i hverdagen for å gjøre en forskjell.
    Keep on rocking in a sea world (ja, den skammer jeg meg litt over. (Men bare litt))

Hva er dine lykkeligste havblikk?

Hvor mye tid har dere..? Jeg forsvinner jo til en helt annen mental verden med en gang befinner meg ved/på/i sjøen, men kan prøve å trekke frem de som har satt alleraller mest inntrykk:

  1. Første gang jeg så blåhval, på tokt rundt Svalbard som hvalobservatør for Havforskningsinstituttet. Ble advart om at vi ikke kom til å se noen, da bestanden har gått så kraftig ned. Så totalt åtte stk, inkl ei mor med kalv rett ved båten.
    Måtte for øvrig ta to paracet da jeg skulle legge meg etter første dag ved iskanten i nord. Hadde glist så mye ila de 22 timene jeg hadde vært våken at jeg pådro meg hodepine.
  2. Da jeg fikk snorkle med 13 ville steinkobber (sel) i Berlevåg for to somre siden. Vi skulle ut og dykke litt etter krabber og sjøstjerner for å vise til kidsa, men endte opp med å duppe i overflaten i en god halvtime sammen med de nysgjerrige selene før vi klarte å somle oss ned til bunnen.
  3. Plasket litt rundt i en lagune på Hawaii (hvor jeg bodde et halvt år) og fikk plutselig besøk av to svære, prikkete ørneskater. De hang ut i en god halvtime, og jeg fikk knipset ca 4000 bilder før de svømte ut til havet igjen.
    Her nede fikk jeg også besøk av en havskilpadde under et dykk. Lå og glante på en eller annen fin snegle da det plutselig kom en svær skilpadde ned og la seg til på bunnen rett ved siden av meg. Vi lå og stirret på hverandre i kanskje et minutt eller to før den svømte videre. Da følte jeg meg som Ariel.

Ellers er det vel ingenting i verdens om er bedre enn å ta med kajakk/kanoen og fiskestanga ut når det er knallsol, blikkstille vann og 20m sikt i sjøen. Da kan jeg fint ligge og stirre på rur i en time.

Eller å være på feltkurs. Deeeet er gøy det.

unnamed (3)unnamed (5)

Hvem er dine hverdagshelter?

Alle som gjør små grep i hverdagen for å gjøre verden litt bedre. Om det er søppelplukking, frivillig leksehjelp eller å bare snakke med dine nye naboer. Folk som har sluttet å tenke “jeg, meg, mitt” og heller bidrar til at alle i samfunnet skal ha det bra, uavhengig av sosial bakgrunn eller historie.
Og så bestemor da. Herregud jeg digger bestemor. Ho er en sånn maskin som bare gir og gir og gir og gir og gir. Jeg håper jeg kan sånn når jeg blir stor.

Og til sist, hva vil du takke havet for?

Først og fremst er jeg ganske fan av en aktivitet som kalles respirasjon og metabolisme (aka pust og forbrenning), og der er man jo relativt avhengig av det store, salte. Alt etter hvem man spør så står havet for mellom 50% (nooa.gov) – 70% (natgeo.com) av verdens oksygenproduksjon, og legger med det grunnlag for favorittaktiviteten til alle oss som liker å være i live.  
Ellers er det bare å takke for alle de gode opplevelsene. Havet gir og havet tar. Det har tatt fra meg ganske mange mobiltelefoner, men har til gjengjeld gitt meg nesten alle mine beste øyeblikk opp gjennom de 30 årene jeg har veltet rundt på denne jordkloden.