Siri Østvold
Kjærligheten Siri Østvold har for havet, kombinert med nysgjerrighet og lærelyst, har ført til mange utforskende timer både over og under havoverflaten.
Det er derfor kanskje ikke så rart at Siri nylig kunne smykke seg med tittelen norgesmester i fridykking i kategorien no-fins. Engasjementet Siri har for havet har også ført til at hun gjør mye for å ta vare på det – alt fra små tiltak i hverdagen, til å seile over en plastsuppe i Stillehavet for å forske på mikroplast og løsninger.
Hvem er du?
Jeg er ei nysgjerrig jente med lærelyst og utforskertrang, med stort hjerte for havet og dets mangfold av fascinerende skapninger.
Hva holder du på med fortiden?
Jeg kom akkurat hjem fra en tur i Troms hvor jeg fikk gleden av å fridykke med spekkhoggere og knølhval. Det var en totalt nydelig opplevelse, og mitt energinivå er i taket av å ha sett de kraftfulle dyrene. Den energien bruker jeg nå blant annet på et prosjekt som handler om å forhindre urban forsøpling, og på et prosjekt som undersøker hva som er den optimale tekstilen for en sirkulær økonomi.
Sammen med en gjeng smarte og engasjerte mennesker jobber jeg som business architect og designer i Æra Strategic Innovation. Vi holder strategiske og designdrevne prosesser, som kombinerer design, innovasjon, forretningsutvikling og bærekraft. Det er fantastisk fint å være i et miljø som jobber med de store samfunnsutfordringene, hvor jeg får brukt en bredde av min kompetanse og erfaring fra design, og fra livet.
Grensene mellom meg og havet kan fordampe – mentalt og fysisk er jeg havet
Når ble havet viktig for deg?
Jeg er oppvokst i åkrene ved Hønefoss, men jeg har tilbragt mye tid på fjellet om vinteren og på sjøen om sommeren. Opplevelsene jeg har fått ute i naturen har formet verdiene jeg står for i dag. Hver sommerferie tok foreldrene mine med seg søsteren min og meg på vår 38-fots seilbåt. Vi fikk også ta ansvar for seilingen, som på ferden over Skagerrak da jeg var sju og hun ni år. Jeg var også utrolig glad i å snorkle og se på livet under overflaten. Jeg kunne bade i timevis, og skulle vel helst ønske jeg var en sel til tider. Opplevelsene fra å være under vann langs kysten i Norge, Sverige og Danmark vekket en evig lengsel etter å være ved sjøen. Ved havet. Og aller helst i havet.
Jeg bodde også noen år så og si på brygga i Kabelvåg i Lofoten. Luksusen av å bo i sånne omgivelser, relativt enkelt og ukomplisert, og nært på naturen med fjell, hav og vær, var nok også formende for verdiene jeg har i dag.
Hvilken rolle har havet i ditt liv?
Jeg går til havet for å få rom til å tenke – for å få overblikk, finne fokus, eller skifte fokus. Jeg surfer for å hengi meg til elementene og være i ett med de – observere og reagere. Jeg fridykker for å være fullstendig tilstede. Grensene mellom meg og havet kan fordampe – mentalt og fysisk er jeg havet. Hvordan vann og hav påvirker kropp og sinn tror jeg nok veldig mange kan kjenne seg igjen i. For meg er opplevelser rundt havet det som gir meg energi, glede og ro. Ved havet føler jeg meg hjemme.
Min kjærlighet for havet har ført meg til forskjellige kystlinjer rundt kloden for å surfe, fridykke og bli kjent med andre mennesker knyttet til havet. Jeg synes det er fascinerende å finne likheter og ulikheter ved forskjellige kystkulturer. På noen øysamfunn har jeg opplevd at det å ta vare på naturen man har rundt seg, er en grunnleggende del av kulturen – det er tross alt livsgrunnlaget deres. De som sanker sin egen mat, ser gjerne tidligere med egne øyne hvordan biomangfold endres og påvirkes av ulike faktorer, og tar grep for å passe på de lokale økosystemene. Det er fint å oppleve samfunn med større bevissthet på hvordan mennesker er en del av et større kretsløp og økosystem – en forståelse som blir litt bortgjemt i samfunn der alt du kan tenke deg er tilgjengelig med to tastetrykk, og dukker opp på døra dagen etterpå.
Har jeg en liten plastbit i hånden, kan jeg se den for meg enten flytende midt i Stillehavet sammen med skilpadder, fisk og albatross som samler mat til ungene sine – eller i en søppelbøtte for gjenvinning. Det er jo et enkelt valg
Kan du fortelle litt om da du seilte gjennom the Great Pacific Garbage Patch?
Mitt ønske om å utforske og lære, spiller seg tydeligst ut ved havet. Dette førte til at jeg i fjor seilte fra Hawaii til Canada, over Stillehavet, gjennom det som populært blir kalt «The Great Pacific garbage patch”. Vi var 14 kvinner fra ulike deler av verden, med ulike bakgrunner som marinbiologer, designere, lærere, rådgivere for sirkulær økonomi og filmskapere. På seilasen over Stillehavet samlet vi blant annet inn prøver av mikroplast. Vi ville dokumentere omfang, lære hva slags plasttyper det var, hvor det kom fra, og hva slags giftstoffer som hadde samlet seg i småbitene av plast, og eventuelt hvilke organismer som gror på det. Det var fantastisk å kunne leve med full fokus på seiling, hverandre og plastproblematikken. På nattevaktene hadde vi tid til kvalitetssamtaler samtidig som vi seilte videre med 3000 meters dyp under oss, og stjernehimmelen over oss. Vi ble hav-venner for livet.
Fra å seile døgnet rundt i flere uker, fikk jeg en ny forståelse av omfanget av plast i havet – det havstrekket vi seilte over er jo så stort, og mikroplasten ligger som en suppe over dette store området. Til tross for at det er stort, betyr nå de små tingene jeg kan bidra med i hverdagen enda mer for meg. Har jeg en liten plastbit i hånden, kan jeg se den for meg enten flytende midt i Stillehavet sammen med skilpadder, fisk og albatross som samler mat til ungene sine – eller i en søppelbøtte for gjenvinning. Det er jo et enkelt valg.
Hva mener du er den største utfordringen vi må løse for å redde havet?
Vi må bli bedre til å samarbeide, dele kunnskap, erfaringer og teknologi på tvers av fagområder og landområder. Slik tror jeg de sterkeste løsningene blir skapt. Og samtidig må vi dra frem de mange suksesshistoriene og den spennende utviklingen som skjer.
Hva er dine tre #tavahatips for å ta vare på havet?
- Penger er din stemmeseddel – tenk at hver gang du kjøper et produkt kan du gi en stemme for å ta vare på havet! Kjøp grønnsaker og frukt uten plastemballasje, solkrem uten miljøgifter som er korall-vennlig, om du spiser sjømat: lær hva som skulle til for at den havnet på tallerkenen din (sjekk for eksempel www.wwf.no/sjømatguiden).
- Kjøp mindre klær – og når du trenger noe kan du velge mellom å leie, kjøpe brukt, og kjøpe kvalitet som varer lenge.
- Vis engasjement i ditt nærmiljø – del det du kan om havet med venner, kollegaer og familie. det kan føre til noen riktige gode samtaler og samtidig endre folks vaner/uvaner.
Vi må bli bedre til å samarbeide, dele kunnskap, erfaringer og teknologi på tvers av fagområder og landområder. Slik tror jeg de sterkeste løsningene blir skapt
Hva er ditt lykkeligste hav-øyeblikk?
Opplevelsen da jeg plasket i havet sammen med spekkhoggere og knølhval, omringet av fjelltopper med snødryss. Det var en herlig følelsen av masse liv. En av de store knølhvalene svømte i retning rett mot meg, dykket ned foran meg og tvistet den store kroppen elegant rundt. Dette vekket en enda dypere respekt i meg for hvorfor vi må ta vare på havet.
Hvem er dine hverdagshelter?
Alle de rå kvinnene jeg seilte over Stillehavet med. Jeg vil gjerne trekke frem Dr. Emily Duncan som forsker på skilpadder, og hva de spiser av mikro- og makroplast. I ung alder har hun allerede gjort banebrytende arbeid innenfor dette, med metodeutvikling og evaluering.
Og til slutt, hva vil du takke havet for?
For å være kraftfullt, levende og alltid i bevegelse – et forbilde for hvordan vi bør leve livene våre.
