Lofoten_seaweed_nettside

Baner vei for havets grønne gull

I et lite fiskevær i Lofoten forsøker Angelita Eriksen (44) og Tamara Singer (40) å gjøre tang og tare til en del av kostholdet ditt: – Når det er skikkelig kaldt og vi er ute i vannet for å høste, er det lett å tenke “hva i all verden er det vi holder på med”.

Tekst: Andrea Kunz Skrede

Etter flere år som fysioterapeut i Oslo, kjente lofotjenta Angelita at savnet etter familien, fjellene og havet ble for stort. Hun flyttet derfor hjem til fiskeværet Napp. Tilbake ved kysten begynner hun å tenke over den enorme mengden tang og tare som alltid har vært der, men som ikke blir brukt til noe. Angelita leser seg opp på hvordan tang og tare er en potensiell matressurs, og innser at det bugner av helse- og miljømessige fordeler. Med sin nye kunnskap ringer hun ivrig til sin newzealandske venninne Tamara, som med japansk mor har vokst opp med å spise tang og tare, og spør “skal vi gjøre noe med dette?”.

 

_ET_9051a

Foto: Eva Trifft

 

Hvorfor har ingen gjort det før?

Angelita og Tamara møttes da de begge studerte fysioterapi i Australia. De klaffet umiddelbart, og lekte tidlig med idéen om å en gang starte en bedrift sammen. Etter fullført master i 2006 flyttet Angelita til Oslo og Tamara til London, men etter hvert kom også Tamara til den norske hovedstaden.

En liten stund etter at tang og tare-idéen er sådd, bestemmer de seg for at de ikke kan la være å ta denne sjansen. Tamara og mannen flytter opp til Lofoten. Damene opparbeider seg kunnskap om råvarene, høsting og foredling. De søker midler fra Innovasjon Norge, og får støtte for prosjektet. I 2016 blir Lofoten Seaweed en realitet. Det virker som om flere mener de sitter med en god idé. Likevel klarer de ikke å riste av seg tanken: hvis dette er en så god idé, hvorfor har ingen gjort det før?

–  Vi vet svaret på det nå, sier Angelita, før de omtrent samtidig legger til: – Det er beinhardt og utfordrende arbeid.

Arbeidet med Lofoten Seaweed er hardt, fordi det er banebrytende. Det er hardt, fordi de må bygge opp markedet sitt selv. Det er hardt, fordi selv om tang og tare spises i flere kulturer, har ikke nordmenn flest til vane å ha vekster fra havet på tallerkenen sin.

–  Heldigvis begynner det å bli bedre nå, forteller Tamara.  – Det er en del av fremtidens mat, og stadig flere restauranter har det på menyen sin.

Blant annet har Lofoten Seaweed et samarbeid med Bocus d’Or Norge (det norske teamet til verdensmesterskapet i kokkekunst), og flere michelinkokker med øye for bærekraftige råvarer har begynt å ta tang og tare i bruk.

 

«Folk blir skremte hvis du gir dem et helt blad tang – de aner rett og slett ikke hva de skal gjøre med det»

 

Supermat

Tang og tare er blant de mest næringsrike plantene på jorda, og det finnes ingen andre planter med høyere innhold av vitaminer og mineraler per gram. Det er antibakterielt og antiviralt. Det har lavt innhold av karbohydrater og fett, og høyt innhold av fiber og jod. Det sklir med andre ord rett inn i kategorien supermat.

Så hvorfor spises det ikke mer?

–  Det er ikke en del av den norske kulturen. Folk blir skremte hvis du gir dem et helt blad tang – de aner rett og slett ikke hva de skal gjøre med det. Egentlig er det ganske simpelt: Du koker det som en annen grønnsak, og når det er mykt nok kan du spise det, forteller Tamara.

Skepsisen til å spise tang og tare har vært utgangspunktet for hvordan de har valgt å utvikle produktene sine. Etter at de har høstet tangen og taren blir den hengt til tørk, før den senere males opp til bittesmå biter. Deretter kan disse små bitene gjemmes i produkter som allerede er gjengangere i folks hjem – pasta, sjokolade, såpe og bordsalt for å nevne noe. Det har vist seg å være en oppskrift på suksess.

–  Vår visjon er at tang og tare skal bli en normal del av det norske kostholdet. Norge har en av de lengste kystlinjene i verden, og det er så utrolig mye tang og tare som vokser her. Det er derfor helt vilt at vi ikke utnytter denne naturlige ressursen, mener Tamara.

 

LRM_EXPORT_178318648245354_20181021_140704419

Foto: Josh Moore

 

Bærekraftig produksjon

Både Angelita og Tamara er opptatt av at bedriften skal drives bærekraftig, og bidra til en positiv utvikling både i vann og på land. Angelita vokste opp som datter av en kystfisker, og har kjent på kroppen at det å fiske og høste ressurser er en balanse som må respekteres.

–  Da jeg var åtte-ni år var det svart hav – det gjør noe med deg å kjenne på hvordan det går utover lokalsamfunnet når fisken er borte, forteller hun.

De påpeker begge at utfordringene bare blir større for fremtidige generasjoner.

–  Vi er nødt til å utnytte matkildene i havet for å mette alle på land. Landjorda er utarmet av moderne landbruksproduksjon og havets fiskeressurser er truet. Det som er fantastisk med tang og tare er at det også er bra for havet – gjennom å absorbere CO2 og frigjøre oksygen, bidrar det til et sunt hav, forteller Tamara.

Bærekraft er derfor en faktor i alle beslutninger fra høsting til sluttprodukt. Blant annet har de forsøkt å holde emballasjen mest mulig plastfri.

–  Da vi designet emballasjen vår var vi usikre på om den kom til å holde fukten ute og sørge for at tangen og taren forble tørr, forklarer Tamara, og legger til:  – Minsteorderen gjorde at vi måtte bestille rundt 3000 bokser, så det var en stor risiko å ta.

 

«Vår visjon er at tang og tare skal bli en normal del av det norske kostholdet»

 

Project_20180408_0003

Foto: Kathrin Siurek

 

Fra koronaturbulens til gründerpris 

Som for de fleste gründere, er risiko et nøkkelord – og for Tamara og Angelita har de kommet på løpende bånd. De har hoppet ut i dette uten å ane hva som ville skje. Avgjørelser har blitt tatt på magefølelsen, nærmest i blinde. 

–  Og vi var klar over at vi aldri kunne vite helt sikkert hva avgjørelsene ville føre til. Hadde vi ikke hatt den innstillingen, hadde vi aldri kunnet ta de risikoene vi har tatt, understreker de. 

Ikke minst har koronapandemien bydd på noen uforutsette utfordringer. Før viruset brøt ut var planen å satse mer mot eksport. Men da alt stengte ned i mars, stupte også salget. Lofoten Seaweed ble nødt til å snu strategi, og bestemte seg for å satse mer lokalt.

–  Vi heiv oss rundt for å få med oss sommersesongen, og satset på reiseliv, matkurs og butikk. Vi tenkte at det fikk bli en form for markedsføring, en måte å få kommunisert budskapet vårt ut til folk, forteller Angelita.

 

 «Når man er presset kommer også kreativiteten og kampviljen»

 

Butikken og matkurs ble i sommer en stor suksess. Og til tross for at korona-året har vært en berg- og dalbane, har salget i nettbutikken økt kraftig. Etterspørselen i utlandet har også blitt større, og damene er nå klare for å satse på eksport, ett år etter planen. 

– Det er fantastisk at vi kan nå ut til så mange på denne måten, selv når vi bor  på en øy ytterst i verden – så langt fra markedet, sier Angelita. 

Det store motet til å ta risikable avgjørelser har lønnet seg, og det blir lagt merke til. Både kjente og ukjente stopper stadig innom for å se, støtte og rose damene for det de har fått til. Ikke minst ble anerkjennelsen tatt et steg videre da Lofoten Seaweed ble vinnerne av Norges Vel Gründerpris 2020 for deres bærekraftige satsing på fremtidens mat. 

–  Når vi har jobbet så hardt og ofret så mye for å følge drømmen er det ekstra stas å vinne en slik pris. Året 2020 var en berg- og dalbane, men når man er presset kommer også kreativiteten og kampviljen. Vi ble derfor veldig rørt av oppmerksomheten, og det ga en god boost til det videre arbeidet, forteller Angelita og Tamara.

De håper også at prisen kan inspirere andre damer med drømmer i magen. 

–  I Norge har vi også svært få kvinnelige grundere, så vi håper vår pris kan stimulere andre jenter til å satse på egen bedrift. 

 

Lofoten, Seaweed Company

Foto: Richard Walch

 

–  Fiskerne har troa på oss

Da damene for første gang dro ut i en liten båt med påhengsmotor for å høste tang og tare i det iskalde vannet, sto de erfarne lofotfiskerne på kaia og ristet på hodet. Men Angelita og Tamara fortsatte. Da det noen år senere var møte i fiskelaget like ved tørkeriet deres, kom endelig fiskerne med sin anerkjennelse. 

– De fortalte oss at det vi gjør er framtida, og at de har troa på oss, forteller Angelita, tydelig rørt av hendelsen.

På tre år gikk fiskerne fra å være skeptiske til støttende. Både Tamara og Angelita er helt klare på at de gode tilbakemeldingene, og ikke minst støtten de har i lokalsamfunnet, er hovedmotivasjonen til å fortsette det harde arbeidet.

– Her har du de mest tradisjonsrike, ihugga fiskeentusiastene som finnes. For dem har tang og tare bare vært noe de har fått i fangsten med et uhell. Så hvis vi greier å snu de, må vi pinades greie å snu resten av Norge også.

 

Pete_Veale_Lofoten Seaweed-2

Foto: Pete Veale