Fotografen & havet - Marthe Thu
Hva gjør det med deg å leve tett på havet? Marthe Thu gir oss et innblikk i hverdagen på det knøttlille fiskeværet Selvær i Træna. Her er hun en av 50 innbyggere, driver øyas eneste dagligvarehandel og jobber som fotograf.
Om havet:
Om livet i havgapet:
- Etter mange år i Oslo ville jeg utforske Nord-Norge. I 2020 fikk jeg muligheten til å bo et halvt år i Selvær, et fiskevær med rundt 50 innbyggere i Træna kommune på Helgelandskysten i Nordland. Plutselig bodde jeg i havet! Det var ufattelig deilig å være omringet av hav og karakteristiske fjell mot fastlandet og andre naboøyer. Etter halvåret der bodde jeg et år i Tromsø, men lengtet tilbake til øylivet og flyttet høsten 2021 tilbake til Selvær. Her driver jeg øyas eneste dagligvarebutikk som også fungerer som en sosial møteplass. Å bli kjent med folkene her ute, høre deres historier fra å leve i havet og få være med ut på havet er jeg innmari takknemlig for. Øyfolket er bevisst når det gjelder å ta vare på havet og vi plukker med oss det vi kan av plast og søppel vi finner når vi er ute, siden det ofte driver inn nytt etter en storm.
Plutselig bodde jeg i havet!
Her får jeg kjenne på kreftene til havet med vinterstorm, men også på magien av en blikkstille dag.
Om lys og livskvalitet:
- Jeg elsker å leve et rolig liv i takt med naturen og årstidene, og jeg elsker å dokumentere det fantastiske lyset her ute gjennom hele året. Det er en følelse jeg ønsker å formidle gjennom bildene mine, en ro jeg kjenner på. Her får jeg kjenne på kreftene til havet med vinterstorm, men også på magien av en blikkstille dag. Å bo her er ren terapi, med havet som medisin, for å si det på en deilig cheesy måte. Jeg har blitt en helårsbader og klarer ikke beskrive lykkefølelsen det gir å kunne stå opp om morgenen og gå bare noen få minutter ned til havet, ta seg et bad, nyte å være til stede i øyeblikket og ha tid til dette i hverdagen. Havet har virkelig gitt meg ro i sjela og jeg har lært at lykken kommer innenfra, gjennom tilstedeværelse og føle på tilknytningen til naturen. Jeg kan kjenne på ensomhet til tider, men da sitter jeg med følelsen og etter hvert går den over fordi det å gå ut døra, se opp på stjernehimmelen, se nordlyset, lukte havet, da føler jeg meg som verdens heldigste og det fyller meg opp med kjærlighet og takknemlighet.
Å bo her er ren terapi, med havet som medisin, for å si det på en deilig cheesy måte.
Om fotografi:
- Jeg synes det er noe fint og spennende med alt, det er kanskje noe som reflekteres ved at jeg jobber i mange sjangere. Alt fra kunst, dokumentar og redaksjonelt arbeid til mer kommersielle oppdrag. Det å være fotograf for meg er å være til stede i situasjoner som et medmenneske som enten skal formidle en situasjon eller skape en situasjon med subjektet. I alt jeg gjør forsøker jeg å formidle en nærhet og en tilhørighet folk kan kjenne seg igjen i. En følelse eller en stemning, noe familiært. Når jeg er i eller ved havet og kjenner på den enorme gleden det gir, er dette en følelse jeg vil fange og formidle videre. Jeg foretrekker å jobbe analogt på grunn av hvordan prosessen er. Langsomheten med havet og langsomheten med film går fint sammen, jeg er ikke like opptatt av resultatet og føler at jeg får fanget øyeblikket og magien ved det slik det var.
