Per-Erik Schulze
Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet vant miljøprisen Gullklypa 2017 for sin ekstraordinære innsats mot marin forsøpling.
Etter oppveksten på Helgelandskysten og i Kragerøskjærgården med påfølgende tre års marinøkologistudie på Det Store Barrierrevet i Australia ble han frelst av livet i havet, noe han beskriver som meningsfylt å se, lukte, smake og føle på. Etter å testet ut livet i Japan, Australia og på Malta, bosatte han seg i Kragerø hvor han jobber som marin fagrådgiver i Naturvernforbundet.
Hva gjør du i disse dager?
Hovedarbeidsområdene mine har i en årrekke har vært tønnegraving, giftjakt og miljøgifter, men for tiden går det i nær 100% arbeidsinnsats for å forsøke å begrense plastforsøplinga av havet. Jeg arbeider sammen med Naturvernforbundets mange lokallag kysten rundt og med samarbeidspartnere i foreninger, forvaltning og næringsliv. Jeg tror vi sammen kommer til å greie dette!
Hva gjør du for å ta vare på havet?
Det viktigste er å være generelt interessert i hvordan livet der har det. Jeg er spesielt stolt over å ha fått være med på å sette mikroplast på dagsorden internasjonalt gjennom å være medforfatter på en rapport for Miljødirektoratet i 2014 som er blitt «highly cited» og blant annet brukt i mange lands egne kartlegginger og tiltaksanalyser, og av FNs miljøprogram UNEP og verdens naturvernunion IUCN.I Kragerø har vi fått til et av Norges første kommunale marine verneområder der vi spent følger utviklingen. Det er noen kvadratkilometer sjøområde som tilfeldigvis nå også ligger inne i den nye Jomfruland Marine Nasjonalpark. Erfaringer fra mange steder i verden er at livet i havet blomstrer enormt ved å gis noen steder de får være litt i fred. Anbefales!
Jeg er spesielt stolt over å ha fått være med på å sette mikroplast på dagsorden internasjonalt
Hva betyr tavaha for deg?
At det må være lov, og antakelig er nødvendig å bruke hjertet, magefølelsen, samhold og fantasien, også internasjonalt, for å ta vare på den naturen og det livet man er glad i. Det er mer enn nok snakk om fagkunnskap og økonomi, uten at har brakt oss helt der vi ønsker være. Gode forandringer vil hovedsakelig drives frem av engasjement og vilje.
Hva mener du er den største utfordringen vi må løse for å redde havet?
Jeg vil igrunn ikke peke på enkelttema som forsøpling, havforsuring eller overfiske. Kjernen i alle disse «miljøproblemene» er vel den samme, at vi mennesker ikke forvalter våre aktiviteter fornuftig og langsiktig med respekt for annet liv. Sjødyr bør som annet naturmangfold behandles som de har en rett til å være der, ha plass og et miljø til å utfolde seg og ikke plages unødig.
Hva er dine tre #tavahatips for å ta vare på havet?
- Bruk alle sjanser som byr seg til å bli kjent med de som lever der. Det er bokstavelig talt mye mer mellom himmel og jord enn vi aner.
- Aldri, aldri behandle havet som søppelplass eller ødemark. Det er jo fullt av liv.
- Ikke vær redd for å snakke om eller rydde opp i gamle synder eller pågående misbruk av havet selv om du kanskje ikke selv har et direkte ansvar.
Hva er ditt lykkeligste hav-øyeblikk?
Vindsurfing med venner i «bukta mi» i nordøstre Australia skinner ganske sterkt som å være på rett plass, forøvrig full av hai, rokker, dødelige maneter, krokodiller, skilpadder og delfiner. Den følelsen får jeg fort også av å stikke ut med en jolle eller gå på stranda hvor som helst på norskekysten eller utenlands.
Hvem er dine hverdagshelter?
Barna mine, familie og venner. Og politikere, forskere og andre som tør stå for noe annet enn «the dark side».
Og til slutt, hva vil du takke havet for?
At den blå, levende planeten er en alldeles fantastisk plass å være på.
