Satoumi: tilbake til en kultur for å ta vare på havet i Japan
Ved verdens største koloni av blåkoraller, pusser den lokale befolkningen støv av sin relasjon til havet.
I den lille landsbyen Shiraho på østkysten av øya Ishigaki, del av den sørligste øygruppen i Japan, danser lokale og turister sammen til toner fra en trestrenget gitar og en stor tromme.
Det er en varm og solrik søndag morgen. I likhet med hver foregående søndag de siste femten årene, holdes det marked i korall-landsbyen, et smultringlignende forskningssenter ved stranden. I dag er også lokale musikere invitert til å spille tradisjonell musikk.
Hele markedet klapper og jubler i det den siste tonen lyder fra trommene. Praten tar seg opp og folk begynner å sirkulere mellom bodene fylt av keramikk, tradisjonell veving og lokale matvarer. Bak bodene henger plakater med bilder av ulike dyr og organismer som alle lever et steinkast unna, ute i havet, ved verdens største koloni av blåkoraller. Tanken bak markedet er å gjenopprette en kobling mellom mennesker og havet - et kjernemål ved det japanske konseptet satoumi.
Et voksende konsept
For omtrent 20 år siden begynte fremveksten av satoumi i Japan. ‘Sato’ betyr et sted der noen bor, ‘umi’ betyr hav. Kort fortalt beskriver ordet lokalsamfunn ved kysten. Lengre fortalt er satoumi en måte å ta vare på havet.
— Satoumi handler om at det marine økosystemet langs kysten bevares gjennom det som skjer på land, forteller Hiroyasu Hasumi, professor i fysisk oseanografi ved Universitet i Tokyo.
Konseptet er en motsats til tanken om at marine økosystemer best bevares uten menneskelig påvirkning, for eksempel ved å ekskludere beboere i områder som skal beskyttes - en tilnærming som tradisjonelt er mye brukt verden over.
Prosjekter tilknyttet satoumi i Japan øker. I 2012 var det 293 registrerte områder med satoumi-aktiviteter i landet; i 2018 hele 700. Satoumi får også stadig mer fotfeste rundt om i verden. En sentral årsak til dette er at det som skjer på land ser ut til å ha større påvirkning på kysten enn tidligere antatt.
— Det har lenge vært diskusjoner i det vitenskapelige miljøet om næringstoffene i vannet langs kysten kommer fra land eller det åpne havet lenger ut. I tidligere estimater ser det ut til at vi har oversett noen viktige prosesser, forteller Hasumi.
Selv om satoumi fortsatt er et ungt begrep som får medvind fra nyere forskning, er ikke tankene bak egentlig noe nytt i Japan.
— I lang tid har det japanske folket sett en sterk kobling mellom det som skjer i havet og på land. Vi pleier blant annet å si at skogen kultiverer havet, sier Hasumi.
Men over tid ble tankemåten til dels glemt. Det oppsto et behov for en påminnelse.
Satoumi handler om at det marine økosystemet langs kysten bevares gjennom det som skjer på land
I skyggen av nye næringer
I Shiraho pleide havet og det blå korallrevet å være selve livsgrunnlaget til lokalmiljøet - en kilde til festivaler og spirituelle ritualer, til klær, smykker og ornamenter. Ikke minst var havet hovedkilden til mat. Det var en selvfølge å ta vare på det.
Så skjedde det som har skjedd så veldig mange steder i verden: nye utviklingskrefter kom til, med sine utbygginger og industrier, varer og livsstiler. Den gjensidige avhengigheten mellom havet og lokalsamfunnet ble for mange tåket til.
Flere av de lokale utfordringene for korallrevet er knyttet til nyere former for jordbruk på øya. Et av de største problemene er avrenning fra regionens karakteristiske røde jord, som lett løses opp i vann og legger seg som en ubuden gjest over korallene. Produksjon av storfe - av den verdenskjente typen wagyu - og dyrking av tropiske planter som sukkerør har blitt noen av de viktiste næringene på øya, men det koster for livet i havet.
På 80-tallet kom organisasjonen WWF på banen for å utvikle tiltak. Med årene ble det stadig viktigere å involvere de lokale, i takt med fremveksten av satoumi. Målet er å vise innbyggerne i Shiraho hvor viktig havet og korallrevet er for den lokale kulturen og historien. Organisasjonen Natsupana, som holder til i korall-landsbyen, har tatt over ansvaret for å føre arbeidet videre. Selv bruker ikke organisasjonen begrepet satoumi så mye til daglig; de har tradisjon for å bruke det lokale uttrykket korallrev-kultur. Satoumi ligger likevel bak alt arbeidet de gjør.
— Vårt mål er å beskytte naturen og korallene, og også livsstilen som hører til, forteller Yoshihiro Yamashiro, leder av Natsupana.
Fakta om satoumi
- Et japansk begrep som først ble tatt i bruk på slutten av 90-tallet, men som har blitt særlig kjent de siste årene.
- Handler om å styrke de økologiske funksjonene ved kysten gjennom å involvere lokalbefolkningen i miljøvern og ressursforvalting.
- Ses på som en motsats til tilnærminger for å ta vare på havet som ekskluderer mennesker og beboere, slik som er tilfelle i mange nasjonalparker og beskyttede områder rundt om i verden.
- Et kjernemål med satoumi er å gjenopprette en kobling mellom mennesker og havet.
Ringvirkninger
På markedsplassen, mellom bodene som selger håndvevde vesker og lokale grønnsaker, står små, blå sprayflasker på rekke. De er dekorert med illustrasjoner av planter, fisk og koraller. Skiltet som henger over dem forteller at det er en luftfriskende spray. De er et eksempel på et av satoumi-tiltakene i Shiraho, et sirkulært prosjekt som involverer ulike deler av lokalsamfunnet.
For å redusere avrenningen fra rød jord, plantes den østasiatiske planten gettou i belter på de lokale bøndenes land slik at røttene binder jorda. Av bladene lager de produkter som selges på søndagsmarkedet, som luftfriskende spray og te.
— Siden produktene er laget gjennom en slags sirkel, håper vi de som kjøper produktene blir mer bevisste på aktivitene vi gjør her, forteller Yamashiro.
Arbeidet vårt er ikke bare å beskytte korallrevet, men å fremme at det blir beskyttet av alle i lokalmiljøet. Vi må gjøre dette sammen
En stor del av Natsupanas arbeid handler om å skape kultur for å ta vare på havet, blant annet gjennom søndagsmarkedet. For å så ideene hos den yngre generasjonen, samarbeider de med den lokale skolen. Skoleklasser får blant annet være med på snorkling over revet og plantingen av gettou.
— Vi håper at gjennom barna blir også foreldrene bevisste på miljøet og utfordringene, forteller Yamashiro.
Den viktigste jobben de gjør er å skape ringvirkninger, mener han.
— Arbeidet vårt er ikke bare å beskytte korallrevet, men å fremme at det blir beskyttet av alle i lokalmiljøet. Vi må gjøre dette sammen.
En del av løsningen
Satoumi er selvfølgelig ikke nok alene. Mye av det som truer havet og korallrevet utenfor Shiraho er globale utfordringer det ikke er så lett å snu fra en liten landsby. Effektene av varmere og surere hav skaper større bekymringer for hvert år som går, som i resten av verden.
Men for det de faktisk kan gjøre noe med, ser det ut til at satoumi i Shiraho har båret frukter. Det står bedre til med enkelte fiskebestander. Avrenningen fra den røde jorden er ikke økende. Og for hver person som kommer innom markedet, observerer revet på snorkling, eller lærer om påvirkningen fra land gjennom plantingen, finner lokalsamfunnet sakte men sikkert tilbake til en kultur for å ta vare på havet.
Satoumi-tiltak i Shiraho
- Lokal medbestemmelse: har opprettet et lokalt råd for å involvere de lokale i avgjørelser.
- Grønnbelte-prosjekt: planter planten gettou i belter for å binde jorda og forhindre avrenning fra rød jord. Lager produkter av planten som selges på søndagsmarkedet.
- Søndagsmarked: salg av varer fra de ulike prosjektene og andre lokale produsenter. Målet er å spre kunnskap og å bygge relasjoner.
- Bærekraftig fiske: har restaurert de tradisjonelle fiskeverktøyene inkachi, for å videreføre kulturen og spre kunnskap om bærekraftig fiske.
- Samarbeid med den lokale skolen: tar med skoleklasser på snorkling over revet, invovlerer barna i planting av gettou og lar skolene bruke korall-landsbyen i sin skolefritidsordning.
- Datainnsamling og analyser: gjør studier hvert kvartal av tilstanden til revet og biomangfoldet. De lokale inviteres til å være med i datainnsamlingen.
