Urban Ocean
Under badstuene som ligger og dupper langs Oslos fjordkant, finnes et levende, blått renseanlegg.
Det er en kald og klar høstdag i Oslo. Et teppe av rim har lagt seg over byen, og kombinasjonen minusgrader og en uvanlig sterk vintersol, får iskrystaller til å danse mot den blå himmelen. Fra badstuene på Langkaia spres en fristende lukt av vedfyrt badstue, og blander seg med lyden av latter, hyl og plask fra entusiastiske badstuegjester.
– Jeg har aldri sett så klart vann her! utbryter August Borge Harbo, en av grunnleggerne av blåskjell-initiativet, kalt Urban Ocean, der vi går nedover mot badstuene på Langkaia.
Vi stopper opp og bøyer oss over bryggekanten. Der nede, bak våre egne speilbilder, skimter vi tau dekket av blåskjell, som strekker seg fra brygga og nedover mot havbunnen. Hittil er det lite som vitner om renovasjonstjenesten blåskjellene flittig utfører der de henger så stille og fredelig i det gjennomsiktige vannet.
Hvordan redde en fjord
Urban Ocean startet på en lesesal på Universitetet i Bergen, da fire masterstudenter på sivilingeniørprogrammet i havbruk satt og diskuterte, egentlig litt på spøk, hvordan de kunne redde Oslofjorden. I likhet med mange andre bynære fjorder, rommer Oslofjorden et økosystem under press. Overfiske, avrenning fra landbruket, bygging i strandsonen og kloakkutslipp har lenge vært skadelig for fjorden og dens små og store skapninger, og klimaendringene forverrer situasjonen. Kunne blåskjell være til hjelp?
De fire studentene kunne blåskjellteorien fra studiet, og fant raskt ut at det er ganske enkelt å drive med i praksis. Det ene førte til det andre, og etter å ha mottatt 100 000 kroner fra Universitetet i Bergens innovasjonsprogram, UiB idé, var de i gang med pilotprosjektet i Oslofjorden. I samarbeid med Oslo Badstuforening, som raskt ønsket blåskjellene deres varmt velkommen, har de nå blåskjellstrømper hengende under badstuanleggene på Langkaia og Sukkerbiten i Oslo.
Blåskjellene tar opp slike partikler, som det er alt for mye av i fjorden, og bruker dem til å vokse selv.
En rask innføring i blåskjell
Blåskjellene som nå henger under badstuene, er «barn» av blåskjell som ble samlet inn i 2023 og hengt opp for å teste hvor godt de ville trives helt innerst i Oslofjorden.
– Det viste seg at de klarte seg kjempebra, forklarer August.
– Da de fikk yngel, altså små larver, som etter hvert ble til blåskjell, flyttet vi skjellene over i strømper hvor de vokste seg enda større.
Omgivelsene til tross. Områdene rundt Langkaia er preget av kloakkutslipp og lite vanngjennomstrømming. Og det er nettopp derfor blåskjellene er så viktige. Blåskjell filtrerer nemlig vann. De suger til seg vannet, holder igjen alger og annet organisk materiale, og pumper friskt vann ut igjen. August forklarer at et av problemene med bynære fjorder er at de er veldig mørke, grunnet for høyt innhold av nettopp organisk materiale:
– Blåskjellene tar opp slike partikler, som det er alt for mye av i fjorden, og bruker dem til å vokse selv.
En såkalt vinn-vinn-situasjon. Og ikke bare det:
– Blåskjellstrømpene er også naturlige skjulesteder for fisk, kreps og andre dyr, noe som ellers mangler på havbunnen i Oslofjorden. I tillegg trives små kreps rundt blåskjellene, og dette er mat for fiskeyngelen, som gjør at de har tilgang på mat og kan vokse seg store, forklarer August.
Blåskjellpappa
Denne vinterdagen har det gått to uker siden August så til blåskjellene, og han er spent på hvordan de har utviklet seg. Han fisker opp en av strømpene og legger den på brygga for inspeksjon. Med stolthet i stemmen konstaterer han at de har vokst siden sist:
– I begynnelsen er de bare bittesmå babyblåskjell. Det er veldig gøy å følge med på hvordan de vokser og blir flere, sier han i ekte «blåskjellpappa»-ånd – hans selvutnevnte tittel.
Ikke sjeldent kommer han i kontakt med nysgjerrige badstugjester når han er og ser til blåskjellene:
– Mange er nysgjerrige på hva jeg driver med. Problemet med ting under vann er jo at man ofte ikke har tilgang til det, og at det er vanskelig å se hva som foregår der nede. Men blåskjellstrømpene kan man jo dra opp og følge med på!
Nettopp fordi det som skjer under havoverflaten er skjult for mange, er det å snakke om havet og dets utfordringer og muligheter – både ved bryggekanten og gjennom foredrag og møter – en viktig del av Urban Oceans arbeid.
Problemet med ting under vann er jo at man ofte ikke har tilgang til det, og at det er vanskelig å se hva som foregår der nede. Men blåskjellstrømpene kan man jo dra opp og følge med på!
Under enhver brygge
August har begynt å lempe strømpene forsiktig ned i vannet igjen. Pausen deres er over.
– Nå vet vi at dette funker. Det er egentlig det det første året har gått til, forteller han.
Men dette er bare begynnelsen. Urban Ocean er nå i ferd med å undersøke nøyaktig hvor stor renseeffekten av blåskjellene er. De vet at det dreier seg om mellom 16 000 og 20 000 liter vann i døgnet, men fortsatt er det flere interessante spørsmål som mangler svar. Hvor langt ut rekker renseeffekten av blåskjellenes innsats? Kan de spises etter endt tjeneste?
Uansett hva svarene blir, er ambisjonene til Urban Ocean store. Akkurat nå finnes en dose håp under badstuene som ligger og dupper langs bryggekanten i Oslo. For fremtiden er målet at det under enhver brygge, bro og sjøbu finnes et lite, blått renseanlegg, som til sammen kan utgjøre en stor forskjell for fjorden.
Vet du om andre inspirerende prosjekter som tar vare på havet? Da vil vi gjerne skrive om dem! Send en e-post til hallo@nordicoceanwatch.no
