Bølger Alize3
Artikkel

Women & the Wind

Sommeren 2022 går Lærke Heilmann (37), Kiana Weltzien (27) og Alizé Jireh (23) ombord i treseilbåten Mara Noka. De skal følge plastens reise over Atlanterhavet, og vet ennå lite om hva de har i vente.

Det er juni, og etter et år med restaurering er 50 år gamle Mara Noka endelig klar for å seile igjen. Lærke, Kiana og Alizé – Women & the Wind – forlater havna i Beaufort, Nord-Carolina. Baugen er vendt mot Azorene, og bortsett fra en satelittelefon, er alt som forbinder dem med omverdenen lagt igjen på land. Der ute på havet er bare de tre og seilbåten, et lite matlager og et filmkamera. Seilasen over Atlanteren skal bli til en dokumentarfilm om de tre kvinnelige eventyrerne, og målet er økt bevissthet rundt plastproblemet som truer verdens hav.

Katamaranen Alize
Mara Noka: I en 50 år gammel katamaran uten motor la jentene ut på seilasen over Atlanteren. Foto: Alizé Jireh
Women the Wind Lærke
Women & the Wind: Kiana, Lærke og Alizé håper prosjektet deres kan inspirere folk til selv å komme seg ut og oppleve havet. Foto: Lærke Heilmann

Plastdagbok

Hele veien over Atlanterhavet er de tre jentene og den gamle katamaranen kun omgitt av hav så langt øyet kan se. Noen ganger får de besøk av nysgjerrige delfiner som leker rundt båten eller fugler som seiler luftstrømmene over dem, men ikke én eneste gang møter de på andre mennesker. Likevel er sivilisasjonen alltid urovekkende tett på.

– Vi så plastikk hver eneste dag der ute. Man kunne ta et raskt blikk ut på havet og se et eller annet flyte forbi. På én måte hadde jeg forventet det, men det var virkelig en skremmende opplevelse, likevel, forteller Lærke.

Vi så plastikk hver eneste dag der ute. Man kunne ta et raskt blikk ut på havet og se et eller annet flyte forbi.

Lærke Heilmann

Bortsett fra på reisens ene vindstille dag, hvor store stykker plastikk kommer flytende opp til seilbåten der den ligger og dupper i havet, er det som regel mikroplast som suser forbi mens de seiler. Høyt tempo og små partikler gjør det vanskelig å fange all plasten gjennom kameralinsen, så jentene skriver dagbok for å loggføre alt de kommer over.

Denne dagboka inneholder imidlertid ingen hemmeligheter. FNs miljøprogram har estimert at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år, og det er nettopp dette problemet Lærke og de andre jentene ønsker å belyse gjennom Women & the Wind-prosjektet.

– I tillegg til dokumentaren vi lager, samarbeider vi med en kunstner i Miami om en utstilling om plastforsøpling basert på dataen vi har samlet og alle bilder vi har tatt, forteller Lærke. Håpet er å bringe havet tettere på folk, og samtidig vise hvilke problemer vi står overfor.

Plast Lærke
Foto: Lærke Heilmann
Plast Alize
Foto: Alizé Jireh
Plastdagbok Lærke
Foto: Lærke Heilmann

Over Atlanteren

I løpet av de 30 dagene det tar å nå Azorene, rekker Lærke og de andre jentene å bli godt kjent med havet og dets ulike personligheter. De første dagene av reisen byr på svak vind og behagelige dager på dekk, men det skal ikke ta lang tid før vinden tar seg opp og ødelegger både katamaranens seil og jentenes nattesøvn. I mange dager er alt rundt dem vått, og det er skummelt å oppholde seg på dekk. Der, mens det står på som verst, finner jentene håp i ethvert lite lysglimt på den ellers grå himmelen.

– Hver gang vi så en liten glippe av lys, tenkte vi: «Endelig! Nå blir det bedre!». Det hjalp oss å holde håpet oppe, forteller Lærke.


På reisens siste del belønnes de endelig med en lengre periode med sol, og perfekt seilvind. Og til tross for havets sterke humørsvingninger, forteller Lærke om en følelse av at alt føltes veldig riktig der ute på havet.

– Det føltes som om alt var som det skulle være. Det eneste vi kunne gjøre var bare å være til stede og observere, og det gjorde at vi følte oss mer forbundet med elementet, sier hun, og fortsetter:

– Også hadde jeg en følelse av at hele havet var en del av vår reise – at det liksom hjalp oss over Atlanteren.

Når jentene en måned senere setter beina på fastlandet, har de med seg timesvis med filmopptak, en helt ny tilknytning til havet og et enda sterkere kall til å formidle viktigheten av å ta vare på det.

– Det å ha vært så lenge på havet, og så tett på problemet, har gjort det enda viktigere for meg å vise hvor viktig det er, forteller Lærke.

Lærke Lærke
Lærke har seilt hele livet, men dette er første gang hun er i en seilbåt uten å se land. Foto: Lærke Heilmann

Solnedganger og strandryddinger

Selv var danske Lærke egentlig på vei i motsatt retning over Atlanterhavet – til Canada – for å studere reklame i 2017. Først skulle hun bare besøke en venninne som hadde bosatt seg på Fuerteventura. Da Lærke fikk oppleve øy-hverdagen, som stort sett var sentrert rundt surfing og vakre solnedganger, fristet det plutselig ikke lenger med en proppfull timeplan.

– Jeg fikk en følelse av at livet egentlig bare handler om de enkle tingene, og å ha det bra hver dag, så jeg valgte å bli der, sier hun.

Å flytte til Fuerteventura har hatt stor betydning for hennes eget forhold til havet.

– Jeg har alltid følt meg veldig hjemme på havet, men ble enda sterkere knyttet til det da jeg flyttet hit.

Og det tok ikke lang tid før Lærke gjorde havet og strendene til sin arbeidsplass. Gjennom jobben i Clean Ocean Project, som arbeider med plastproblematikken på Fuerteventura, er hun involvert i ulike lokale tiltak for å forhindre plastforsøpling på øya. Til tross for at det fremdeles er en lang vei å gå, har hun lagt merke til at utviklingen går i riktig retning:

– Bortsett fra all mikroplast som finnes rundt omkring, er det nå plutselig vanskelig å finne en strand med plast, fordi folk er så flinke til å rydde. Man ser tydelig at folk følger etter når noen begynner å ta grep, sier hun med håp i blikket.

Når jeg står og ser på bølgene før en surfe-session, føler jeg at jeg vet hvor de kommer fra. Jeg vet at hver bølge har reist langt, og jeg vet hvor mye den har vært gjennom. Det er som om jeg kjenner den bedre nå.

Lærke Heilmann

Koble på havet

Med surfing som sin faste morgenrutine, er Lærke tett på havet hver eneste dag. Hun forteller at seilasen over Atlanteren har satt sitt preg også på denne praksisen.

– Når jeg står og ser på bølgene før en surfe-session, føler jeg at jeg vet hvor de kommer fra. Jeg vet at hver bølge har reist langt, og jeg vet hvor mye den har vært gjennom. Det er som om jeg kjenner den bedre nå.

En slik tilknytning til havet, og naturen generelt, fremhever hun som noe av det som kan bidra til å få folk til å ta bedre vare på havet.

– Vi får hele tiden masse informasjon om hva vi kan gjøre bedre, og jeg tror det er fare for at all denne informasjonen bare gjør oss handlingslammede. Jeg har troa på å få folk til å komme seg ut og oppleve, og på den måten skape følelsesmessige forbindelser til havet og naturen.

Lærke er også opptatt av viktigheten av å koble av for å være til stede i øyeblikket, noe hun virkelig fikk kjenne på under seilturen, hvor de var helt frakoblet omverdenen.

– Når vi skreller vekk alle distraksjoner og bare er til stede i naturen, kan det få frem en følelse av å være helt komplett og tilfreds. Og det er jo noe alle har muligheten til, enten det er på havet, i skogen, eller hvor som helst.

Jentene Alize
I nuet: – Der ute på havet forholdt vi oss kun til hverandre, været og hvorvidt vi var sultne eller ikke, forteller Lærke. Foto: Alizé Jireh

Håpefulle øyeblikk

På samme måte som jentene fant håp i sjeldne solstråler da vinden rev og slet som verst i seilene på den gamle katamaranen, velger Lærke å fokusere på de små lysglimtene i livet.

– Jeg har mange øyeblikk hvor jeg bare tenker at det er helt sinnssykt å få lov til å være i live. Så når alternativet er å være pessimistisk, velger jeg å ha håp for fremtiden.

Noen av hennes lykkeligste stunder har hun når hun sitter på surfebrettet under en rosalilla himmel og venter på en bølge, mens vulkanene på Fuerteventura males røde av det siste sollyset. Håpet, som disse øyeblikkene gir henne, motiverer henne i arbeidet hun gjør for å ta vare på havet.

– Jeg prøver å gjøre de rette tingene. Om det ikke redder hele verden, kan det i hvert fall gjøre mitt eget liv og livet til dem rundt meg litt bedre.

Med kommende dokumentarfilm, kunstutstilling og store drømmer om flere ulike prosjekter i fremtiden, håper hun at Women & the Wind kan inspirere folk til å komme seg ut og på denne måten få oppleve den sterke tilknytningen hun selv har til havet. Ikke bare er dette viktig for egen glede og velvære – det kan også utgjøre en stor forskjell for havet.

– Jeg har stor tro på at det er naturlig for oss mennesker å ville passe på det man er knyttet til og glad i.

Jeg prøver å gjøre de rette tingene. Om det ikke redder hele verden, kan det i hvert fall gjøre mitt eget liv og livet til dem rundt meg litt bedre.

Lærke Heilmann
Women & the Wind: THE DOCUMENTARY - TEASER TRAILER
Dokumentar: Over 100 timer med filmopptak fra seilasen over Atlanteren skal bli til en dokumentar som viser havets realiteter - på godt og vondt.

Lyst til å bli bedre kjent med Women & the Wind? Hjelp jentene å fullføre dokumentaren gjennom å gi et økonomisk bidrag. Mer info her!

Publisert: apr. 25, 2023